Ved underentrepriser mister mange underentreprenører retten til både fristforlengelse og forseringskostnader ved å ikke følge prosedyrene i kontrakten. Denne artikkelen beskriver prosedyrer som forutsettes i NS 8415 / NS 8417
Underentreprenøren får ofte forstyrrelser i sin fremdrift eller endringer som medfører rett til fristforlengelse. Hovedentreprenøren vil ofte nekte fristforlengelse. Da kan underentreprenøren kreve en skriftlig endringsordre og sette som betingelse om bankgaranti.
Imidlertid kan underentreprenøren på eget initiativ iverksette forsering hvis han får avslag på et berettiget krav om fristforlengelse. Det ved at underentreprenøren heller vi fil forsere enn å risikere dagmulkt. Forutsetningen er at det sendes varsel om slik forsering.
Denne artikkelen har til formål å veilede hvordan underentreprenøren skal forholde seg til krav om fristforlengelse og krav om dekning av forseringskostnader.
Det som kan gi grunnlag for fristforlengelse
Underentreprenøren skal forutsetningsvis har tatt høyde for forsinkelser som skyldes egne forhold. Det kan være sykdom hos ansatte, forsinkede leveranser m.v.
Forhold fra hovedentreprenøren som medfører manglende tilkomst, tillegg eller endringer er imidlertid ikke en del av underentreprenørens fremdriftsplanlegging. Det gir underentreprenøren rett til fristforlengelse og dekning av merkostnader som følge av hovedentreprenørens forhold. Alle forstyrrelser i underentreprenørens forårsaket av hovedentreprenøren gir rett fristforlengelse og dekning av merkostnader.
Både i NS 8415 og NS 8417 har hovedentreprenøren rett til å pålegge underentreprenøren tillegg og endringer på inntil 20 % av kontraktssummen. Det er en regel som ikke regulerer underentreprenørens rett til å kreve fristforlengelse. Bestemmelsen regulerer hva underentreprenøren må ha tilgjengelig av tilleggsressurser utover opprinnelig kontraktsarbeider om hovedentreprenøren krever tillegg eller endringer. Hvert tillegg gir i utgangspunktet rett til forlenget byggetid uten hensyn til om dette er innenfor eller utenfor grensen på 20 % tillegg. Merarbeidet er ikke en del av underentreprenøren planlagte drift og skal derfor som utgangspunkt gi rett til fristforlengelse.
Unntaket er der hvor underentreprenøren har kapasiteter til å utføre tillegget uten at det forstyrrer de opprinnelig planlagte arbeidene. Slik hvor det for eksempel kan settes inn nye ressurser på et annet sted som ikke forstyrrer opprinnelige arbeider. Forstyrrer de ekstra arbeidene den opprinnelig planlagte fremdriften vil underentreprenøren normalt få en mindre rasjonell drift av kontraktsarbeidene og vil derfor kunne kreve dekket sine ekstrakostnader ved mindre rasjonell drift.
Hva skal anses som underentreprenørens planlagte fremdrift?
Underentreprenøren skal melde fra til hovedentreprenøren hva som er hans planlagte hovedaktiviteter med tidspunkt for oppstart på de enkelte deler av prosjektet, når de enkelte deler planlegges å være avsluttet og andre forhold som forutsettes medvirkning fra hovedentreprenøren for fremdriften. Fristen for å sende en slik fremdriftsplan er 6 uker fra kontraktsdato i NS 8415 og 4 uker fra kontraktsdato for NS 8417. Har hovedentreprenøren utformet en slik fremdriftsplan som i tilstrekkelig grad spesifiserer underentreprenørens fremdriftsplan, anbefales det at underentreprenøren presiseres dette ved for eksempel å sende en slik e-post:
“Den fremdriftsplan utarbeidet av hovedentreprenøren [dato] anses som vår fremdriftsplan i henhold til NS 8415 pkt. 18.1 / NS 8417 pkt. 21.2.”
Etter en slik melding skal alle avvik fra denne planen håndteres som avvik som kan gi rett til fristforlengelse og eventuelt rett til forsering.
Anbefalingen er imidlertid at underentreprenøren alltid lager sin egen fremdriftsplan som presiseres når den enkelte hovedaktivitet er tiltenkt oppstartet, når den enkelte del planlegges avsluttet og ellers avhengigheter som hovedentreprenøren må sørge for. Denne fremdriftsplan må imidlertid være tilpasset hovedentreprenørens fremdriftsplan og ellers de forhold som underentreprenøren var kjent med ved kontraktsinngåelsen.
Dersom underentreprenøren lager en slik fremdriftsplan for sine arbeider, er det alle avvik fra denne fremdriftsplanen som kan gi underentreprenøren grunnlag for å kreve fristforlengelse eller å fremme krav om dekning av forseringskostnader. Denne fremdriftsplanen er viktig fordi den er relevant for hele prosjektet uten hensyn til seinere reviderte fremdriftsplaner. Denne fremdriftsplanen definerer hva underentreprenøren hadde som forutsetning for sin inngåelse av kontrakten. Plikten for underentreprenøren til å sende slik fremdriftsplan følger direkte NS 8415/NS 8417.
Vi anbefaler derfor at underentreprenøren fremsende en slik fremdriftsplan med f.eks. slik ordlyd:
“Vedlagt oversendes vår fremdriftsplan for arbeidene basert på de forhold vi er kjent med i forbindelse med kontraktsinngåelsen, jf. NS 8415 pkt. 18.1 / NS 8417 pkt. 21.2.”
Da er det definert hva som er den planlagte fremdriften for underentreprenøren og at avvik fra denne fremdriften skal kunne gi grunnlag for fristforlengelse og/eller dekning av merkostnader.
Ved å markere hva som er den planlagte fremdriften vil underentreprenøren ha langt bedre muligheter for å nå frem med krav om fristforlengelse og/eller dekning av merkostnader som følge av avvik fra de opprinnelige kontraktsforutsetningene.
Det er ingen preklusjon ved at konsekvensene ikke blir meldt, men manglende varsel om konsekvenser kan medføre at det blir reduksjon i forhold til det som ellers ville være berettiget.
Relevante varslingsskjemaer som kan benytte vil kunne lastes ned fra www.proffentreprise.no uten kostnad.
Varsel om å starte forsering
Hovedentreprenøren vil normalt har stort press på seg for å få ferdigstilt entreprisen for overlevering til korrekt tid. Derfor er det ofte vanskelig for hovedentreprenøren å akseptere krav om fristforlengelse fra en eller flere underentreprenører. Berettigede krav om fristforlengelse vil derfor ofte ble avslått.
Får underentreprenøren avslag på et berettiget krav om fristforlengelse grunn av manglende tilkomst, forstyrrelser i planlagt fremdrift, tillegg eller endringer, vil hovedentreprenøren normalt insistere på at ferdigstillelsesdatoen må holdes. Da har underentreprenøren rett til å forsere ved å sette på ekstra ressurser i form av ekstra mannskaper, iverksette overtid m.v. Det er da underentreprenøren som selv bestemmer om han vil iverksette forsering og fremme krav om dekning av forseringskostnader eller om han vil ta sjansen på at han til slutt vil få aksept for sitt krav om fristforlengelse.
Dersom underentreprenøren velger å forsere etter denne bestemmelsen må underentreprenøren varsle om at han iverksetter forsering. Underentreprenøren kan de sende en slik e-post:
“Vi varsler med dette at vi har valgt å forsere på grunn av uberettiget avslag på vårt varsel og fristforlengelse i vårt varsel datert [dato], jf. NS 8415 pkt. 24.8 / NS 8417 pkt. 33.8.”
Hovedentreprenøren har imidlertid rett til å pålegge underentreprenøren forsering. Underentreprenøren har imidlertid ikke plikt til å iverksette forsering uten å motta en endringsordre (NS 8415 pkt. 22 eller NS 8417 pkt. 31) med pålegg om forsering. Først etter å ha mottatt slikt pålegg om forsering har entreprenøren plikt til å forsere ved å sette på mer ressurser.
I begge tilfeller har underentreprenøren plikt til å estimere hva forseringskostnadene beregnes til å koste. Denne plikten er ikke preklusiv, men manglende veiledning til hovedentreprenøren hva forseringen vil antas å koste kan i seg selv gi grunnlag for å få forseringsvederlaget redusert.
Pålegg om forsering – krav om bankgaranti
Uten hensyn til om underentreprenøren har rett på fristforlengelse kan alltid hovedentreprenøren sende en «Endringsordre» med pålegg om å forsere, jf. NS 8415 pkt. 22 / NS 8417 pkt. 31. Da plikten underentreprenøren å forsere, men kan sette som betingelse at det stilles bankgaranti for det som det må antas at forseringen vil koste, jf. NS 8415 pkt. 26.1,3. ledd / NS 8417 pkt. 31.1.3.ledd. Dersom det ikke stilles bankgaranti for en omtvistet forsering har ikke underentreprenøren plikt til å iverksette forsering.
Underentreprenøren kan da sende en slik e-post:
“Vi viser til mottatt pålegg om forsering datert [dato], og vil med henvisning til NS 8415 pkt. 26.1, 3. ledd / NS 8417 pkt. 31.1, 3. ledd kreve at det stilles bankgaranti pålydende antatte forseringskostnader på kr [xx]. i mangel av slik bankgaranti, anser vi oss ikke forpliktet til å iverksette pålagt forsering.”
Varsel om antall dager fristforlengelse eller økonomisk konsekvens
I en NS 8415- eller NS 8417 kontrakt har underentreprenøren forpliktet seg til – så langt som praktisk mulig – både at det er avvik fra kontraktsforutsetningene og de økonomiske og fremdriftsmessige konsekvenser avviket. Det er altså ikke tilstrekkelig å melde at det foreligger et avvik. Straks det er mulig å beregne antall dager i fristforlengelse eller økonomiske konsekvenser av et avvik skal det meldes.
Urasjonell drift som følge av avvik fra kontraktsforutsetningene
Underentreprenøren har rett på dekning av merkostnader som følge av at hans opprinnelige for gjennomføring av prosjektet ikke lar seg gjennomføre rasjonelt på grunn av forhold hovedentreprenøren er ansvarlig for. Det kan være endring av rekkefølgen av arbeider, det kan være tilleggsarbeider som forstyrrer fremdriften, forlenget byggetid, at det blir vinterarbeider på grunn av forsinkelser m.m. Felles vil være at arbeider ikke vil kunne gjennomføres med samme effektivitet som forutsatt ved kontraktssignatur på grunn av forhold hovedentreprenøren har ansvar for.
Underentreprenøren plikter da å varsle at det kreves kompensasjon for urasjonell drift. Det kan varsles på vanlige skjemaer for melding om avvik som fritt kan hentes fra www.proffentreprise.no eller det kan varsles i en e-post som kan ha slik tekst:
“Vi vil med dette varsle at vi gjennom de avvik vi er blitt påført som følge av forhold hovedentreprenøren har ansvar for nå er blitt i et slikt omfang at vi varsler om at vi anser oss berettiget til kompensasjon for «urasjonell drift», jfr. NS 8415 pkt. 25.3, 1.ledd/NS 8417 pkt. 34.1.3. Vi vil komme tilbake til et foreløpig estimat for de kostnader som antas å påløpe for vår «urasjonelle drift.”
Underentreprenøren plikter å følge opp dette med å lage et foreløpig estimat, men ofte vil det ikke være mulig å lage et endelig estimat før i forbindelse med sluttoppgjøret.