NS 8405 er utarbeidet for å være en balansert kontrakt mellom en oppdragsgiver og en hovedentreprenør. NS 8415 er utarbeidet for å være en balansert kontrakt mellom en hovedentreprenør og dennes underentreprenører. Noen hovedentreprenører insisterer på å sikre seg overfor sine underentreprenører ved å lage det som ofte kalles «Back-to-back»-klausuler. Med det mener partene gjerne at underentreprenøren får sitt vederlag i den grad oppdragsgiver får tilsvarende vederlag fra sin oppdragsgiver. Jeg fraråder slike klausuler fordi de kan gi svært urimelige resultater og representerer en risiko for underentreprenøren som ingen entreprenør bør påta seg. For eksempel kan da hovedentreprenøren i sine sluttoppgjørsdiskusjoner med sin oppdragsgiver forlike en tvist ved å frafalle underentreprenørens berettigede tilleggskrav for å få oppgjør for sine egne tilleggskrav.
NS 8415 er balansert og hensiktsmessig fremforhandlet gjennom en grundig prosess mellom interessegruppene. Hensikten med de spesielle kontraktsbestemmelser som hovedentreprenøren vil ha inn i kontrakten er å forrykke denne balansen til egen fordel. NS 8415 er tilnærmet den samme som hovedentreprenøren har med sin oppdragsgiver, men det er noen viktige avvik. Det er de jeg vil kommentere i det følgende. På samme måte som hovedentreprenøren plikter å utføre tilleggs- og endringsarbeider i den grad det foreligger «Irregulær endringsordre» etter pkt. 23, plikter også underentreprenøren umiddelbart å iverksette endringen straks det er hensiktsmessig. Her er det tatt inn en tilleggsbestemmelse i pkt. 6.2, 3. ledd om at underentreprenøren da samtidig plikter å varsle hovedentreprenøren om denne endringsordren. Dette fordi også hovedentreprenøren plikter å varsle sin oppdragsgiver dersom endringen medfører krav om tillegg i tid eller vederlag. En «irregulær endringsordre» vil jo ofte komme fra byggherrens arkitekter eller konsulenter og trenger ikke være kjent for hovedentreprenør.
I underentreprenørens forsikring på kontraktsarbeidet, skal ikke bare hovedentreprenøren stå som medforsikret, men også hovedentreprenørens oppdragsgiver (normalt byggherre) (pkt. 10.1, 4. ledd, 1. setning). Ved forsikringsoppgjør skal hovedentreprenør kunne være med å diskutere forsikringsoppgjøret mellom forsikringsselskap og underentreprenøren med mindre annet er avtalt (pkt. 10.1, 5. ledd). I tillegg har hovedentreprenøren rett til å pålegge underentreprenøren tillegg på inntil 20% av kontraktssummen (pkt. 22.1, 3. ledd) i motsetning til det som følger av NS 8405 pkt. 22.1, 3. ledd hvor det er avtalt 15%.
Den viktigste motivasjonen for hovedentreprenøren å bruke NS 8415 ligger i pkt. 18.4, jfr. pkt. 39.8. Bestemmelsen finnes ikke i NS 8405 og gir hovedentreprenøren en ubetinget rett – ved vesentlig forsinkelse fra underentreprenøren – til å overta sluttføringen av hele eller deler av underentreprenørens arbeider på underentreprenørens kostnad. På denne måten kan hovedentreprenøren beskytte seg mot at en – kanskje liten – underentreprenør forhindrer at prosjektet blir ferdig i tide. Hovedentreprenøren kan risikere å få dagmulkt på hele kontraktssummen, mens den lille underentreprenøren bare får en dagmulkt på en langt lavere kontraktssum. Underentreprenøren vil normalt ikke kunne pålegges hovedentreprenørens dagmulktansvar selv om underentreprenøren er den direkte årsak til forsinkelsen.
Noen bruker også NS 8405 mellom hovedentreprenør og underentreprenør. Da stiller hovedentreprenør langt svakere i disse situasjonene. For underentreprenøren er det en annen bestemmelse som bør gjøre underentreprenøren interessert i å benytte NS 8415 i stedet for NS 8405 overfor sin oppdragsgiver. Normalt skal underentreprenørens arbeider overtas av hovedentreprenøren samtidig som byggherre skal overta fra hovedentreprenøren. Svært ofte vil imidlertid underentreprenørens arbeider måtte være ferdigstilt på et langt tidligere tidspunkt enn den formelle overtagelse mellom hovedentreprenør og byggherre.I perioden fra underentreprenøren er ferdig og frem til hovedentreprenøren går overtagelse med sin oppdragsgiver, har underentreprenøren ansvar for alle skader som måtte oppstå. Det kan være tilfeldige skader (vær og vind mv.) eller skader forårsaket av hovedentreprenørens kontraktsmedhjelpere. I det siste tilfelle skal skaden dekkes av underentreprenørens forsikringsselskap, men underentreprenørens egenandel skal dekkes av hovedentreprenøren.
Ved å melde arbeidet ferdig etter pkt. 32.2 slipper underentreprenøren denne ekstra risiko. I NS 8415 er det tatt hensyn til at underentreprenøren kan melde arbeidet ferdig uten overtagelse (pkt. 32.2). Da kan – og bør – det innkalles til en «registreringsforretning» som langt på vei har samme betydning som en overtagelsesforretning. Fra registreringsforretningen skal det føres en protokoll tilsvarende som for overtagelsesprotokoll (pkt. 32.3).
Ved avholdt registreringsforretning inntrer følgende;
- Dagmulkten slutter å løpe (pkt. 32.3, 3. ledd).
- Risikoen for kontraktsarbeidene går over på hovedentreprenør, jfr. pkt. 17 (pkt. 32.4).
- Underentreprenøren kan sende sluttfaktura og fakturere innestående, jfr. pkt. 33 (pkt. 32.4).
Bankgarantien kan imidlertid fortsatt ikke nedkvitteres før hovedentreprenøren har holdt sin overtagelse med byggherre (pkt. 9.4, 1.ledd). Hovedentreprenørens frist på 5 år til å reklamere på underentreprenørens kontraktsarbeider løper også fra byggherres overtagelse fra hovedentreprenøren og ikke fra det tidspunktet underentreprenøren melder arbeidene ferdige iht. pkt. 32.2. Hovedentreprenøren må ved reklamasjoner mottatt fra sin oppdragsgiver være oppmerksom på at hovedentreprenørens plikt til å videreføre en berettiget reklamasjon fra byggherre er like streng som byggherrens plikt til å reklamere «uten ugrunnet opphold».
