1 Anvendelsesområdet for kontrakten
Forløperen til NS 8406 er NS 3408. Denne ble imidlertid i liten grad benyttet i praksis. NS 8406 har imidlertid fått en betydelig større utbredelse, men er ofte brukt uten at partene har reflektert over eller forstått den grunnleggende forskjellen mellom NS 8405 og NS 8406. Begge kontrakter har i pkt. 1, 2. ledd definert anvendelsesområdet. NS 8405 pkt. 1, 2. ledd definerer anvendelsesområdet slik:
«Standarden er egnet for kontraktsforhold der prosjektets omfang eller organisering tilsier behov for formaliserte varslingsregler med strenge konsekvenser (preklusjon) for unnlatt varsling, eller utstrakt plikt til samordning med alle aktører i prosjektet. I kontraktsforhold hvor det på grunn av organiseringen eller omfanget av prosjektet ikke er slike behov, er NS 8406 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt klart mer egnet.»
Den tilsvarende bestemmelsen i NS 8406 pkt. 1, 2. ledd har definert anvendelsesområdet slik:
«Standarden bør ikke anvendes der mange entreprenører arbeider samtidig på byggeplassen. Standarden er egnet for kontraktsforhold hvor forholdene ligger til rette for at byggherrens økonomiske, fremdriftsmessige og kvalitetsmessige kontroll og oversikt kan gjennomføres uten formaliserte varslingsprosedyrer. I kontraktsforhold hvor det på grunn av organiseringen eller omfanget av prosjektet er behov for mer omfattende forpliktelser knyttet til varsling og samordning, er NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt, mer egnet».
Forenkler vi teksten noe, kan den største forskjellen i anvendelsesområder oppsummeres slik:
NS 8405 er mest egnet der hvor det er et stort prosjekt med mange aktører, og hvor byggherres kostnadskontroll underveis i prosjektet er vesentlig.
NS 8406 er mest egnet i mindre prosjekter uten mange aktører, og hvor det ikke er like vesentlig at byggherre har den hele og fulle kostnadskontroll underveis i prosjektet.
Samtidig må det opplyses at blant annet Statens Vegvesen og Oslo kommune i stor grad benytter NS 8406 i stedet for NS 8405 eller NS 8407 med noen tilpasninger. Disse prosjekter kan neppe betegnes som mindre prosjekter. Det er ikke få aktører på prosjektet og kostnadskontroll burde etter min oppfatning få den aller største oppmerksomhet. Likevel er denne mye brukt.
2 Generelt om NS 8406
Kontrakten er bygget over samme lest som NS 8405. Den har kortere formuleringer, er mindre utfyllende og mindre presis. Den har færre bestemmelser om slik koordinering som er nødvendig med mange aktører samtidig og den har ikke samme krav til varsling fra entreprenøren når det kommer forstyrrelser og endringer som gir han rett til tilleggskrav fra sin oppdragsgiver. Kontrakten er på 17 sider mens NS 8405 er tilsvarende på 34 sider.
Spissformulert kan det sies at entreprenøren skal jobbe frem prosjektet og sende meldinger om sine tilleggskrav underveis så langt han velger å prioritere slik varsling. Normalt vil berettigede tilleggskrav som første gang presenteres i sluttoppgjøret ikke kunne avvises. Samtidig vil den teksten som er forkortet i NS 8406 ofte måtte utfylles tolkningsmessig med den «komplette» tilsvarende formulering i NS 8405. Kunnskap om NS 8405 er derfor nødvendig for å forstå NS 8406.
3 Noen avvikende bestemmelser fra NS 8405
Det er en del bestemmelser som avviker uten at det kan karakteriseres som vesentlige avvik fra NS 8405. Slik er det for eksempel med tiltransport av sidestilte entreprenører. Det finnes ikke bestemmelser om dette i NS 8406.I NS 8405 plikter oppdragsgiver innen 4 uker fra kontraktsignatur å fremlegge sin plan for koordinering av aktørene på byggeplassen (NS 8405 pkt. 19.7) og entreprenøren plikter innen 6 uker å fremlegge sin fremdriftsplan basert på oppdragsgivers koordineringsplan (NS 8405 pkt. 18.1). Etter NS 8406 plikter ikke oppdragsgiver å lage en plan for koordinering, og entreprenøren har ingen plikt til å legge frem en fremdriftsplan for oppdragsgiver. Etter NS 8406 pkt. 17 kan imidlertid oppdragsgiver kreve at det blir utarbeidet en fremdriftsplan fra entreprenøren, men det foreligger ingen slik plikt.
Imidlertid anser jeg det som en ulempe for entreprenøren ikke å ha fremlagt en fremdriftsplan for sine arbeider dersom forhold hos oppdragsgiver skulle medføre for eksempel manglende tilkomst. Da vil entreprenøren ha begrenset mulighet til å kreve tillegg i tid og kreve dekket merkostnader som følge av urasjonell drift dersom planlagt arbeid må omdisponeres fordi entreprenøren ikke har fått nødvendig tilkomst. Entreprenøren har ingen fremdriftsplan å melde forsinket tilkomst opp mot.
Byggemøter er i NS 8406 omtalt i pkt. 8. Oppstartmøte er ikke omtalt. Verre er det at det ikke er regulert noen konsekvens av at et byggemøtereferat ikke blir protestert på. I NS 8405 er det som er nedfelt i byggemøtereferatet å anses om «avtalt» dersom det ikke er kommet protester på referatet senest på neste byggemøte (NS 8405 pkt. 7.1). I NS 8406 er det adgangen til å påberope seg at innholdet i byggemøtereferatet er feil eller mangelfullt. I ytterste konsekvens kan det i et sluttoppgjør bli anført at referatet fra byggemøtet har et annet innhold enn det avtalte og at det eventuelt må foretas bevisføring på hva som faktisk ble avtalt.
Det finnes ingen bestemmelser i NS 8406 om ett-års befaring uten at det anses som vesentlig. Mer vesentlig er det at entreprenøren ikke har den samme fristen på 8 måneder fra overtagelse til å ta ut forliksklage eller stevning på omtvistede krav om tillegg slik som i NS 8405. Etter NS 8406 kan altså omtvistede tilleggskrav fremmes for rettsapparatet i inntil 3 år etter overtagelse. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at mange av bestemmelsene er like formelt strenge i NS 8406 som i NS 8405. Det gjelder blant annet reglene om regningsarbeid, overtagelse, sluttoppgjør og reklamasjoner etter overtagelse. Det er lett å tenke seg at NS 8406 ikke er like formell, men det er bare korrekt på noen områder.
4 Særlig om tilleggs- og endringsarbeider etter NS 8406
Den oftest anførte begrunnelse for å benytte NS 8406 i stedet for NS 8405 er at den gir mindre papirarbeid både for oppdragsgiver og entreprenør. Det er også korrekt. Dersom oppdragsgiver synes det er helt i orden at entreprenøren bare bygger, og så etter hvert fremmer sine tilleggskrav ved en passende anledning, er NS 8406 hensiktsmessig. Det er bare det at oppdragsgiver da mister enhver kontroll på kostnadsutviklingen i prosjektet. Jeg vil påstå at for de aller fleste oppdragsgivere er prisen viktig, og da må det vurderes om NS 8406 er hensiktsmessig å benytte.
Det aller viktigste avviket i NS 8406 fra NS 8405 kommer frem i pkt. 9.13, 3. ledd, 1. setning hvor det står følgende:
«Mener entreprenøren at ovennevnte inneholder en endring, skal han innen rimelig tid varsle byggherren dersom han vil påberope dette.»
Denne må leses i sammenheng med NS 8406 pkt. 3 hvor det står følgende:
«3. Passivitet
En part som ikke varsler eller svarer innen kontraktens varslingsfrister, vil kunne miste rettigheter og innsigelser i samsvar med norsk retts vanlige regler.»
I motsetning til i NS 8405 er det en «bør»-regel at tillegg må varsles – og ikke «uten ugrunnet opphold» som i NS 8405, men «innen rimelig tid». Det er med andre ord bare en ordensforskrift uten konsekvens at krav om tillegg bør meldes. Manglende melding om krav om tillegg i tid eller penger fra entreprenøren faller bare bort dersom retten kan anses som bortfalt ved «passivitet».
Etter norsk rett vil et krav som ikke er foreldet kunne falle bort på grunn av passivitet dersom skyldneren hadde en berettiget grunn til å oppfatte et mulig krav som frafalt. Det innebærer blant annet at det må foreligge en eller annen begrunnelse for at oppdragsgiver hadde grunn til å tro at et ellers berettiget tilleggskrav hadde blitt frafalt. Det må derfor tas som utgangspunkt i en NS 8406-kontrakt at alle krav som senest fremkommer som tilleggskrav i sluttoppgjøret fortsatt kan fremmes med mindre det kan anføres særlige omstendigheter som tilsier det motsatte. Det som er sagt om varsling av tilleggskrav, gjelder også melding om konsekvensen av et tilleggskrav.
Det er ikke krav om å sende varsel om endring av enhetspriser på grunn av endringer eller tillegg slik som i NS 8405, og det er heller ingen krav om varsling om krav om nedsatt effektivitet mv. slik som i NS 8405. Derimot er det ikke adgang til å fakturere tilleggsarbeider etter NS 8406 før tillegget er ferdig. Det i motsetning til i NS 8405 hvor tillegg kan faktureres a-konto, men ikke oftere enn en gang hver måned. Etter NS 8406 kan tillegg og endringer bare faktureres når de er ferdigstilt (pkt. 23.3, 6. avsnitt). For øvrig vises det til skjemaene utarbeidet for NS 8406 om endringer og tillegg som kan også lastes ned fra www.proffentreprise.no.
5 Oppsummering av likheter og forskjeller mellom NS 8405 og NS 8406
Oppsummert er det lett å tro at NS 8406 ikke er en formell kontrakt med strenge preklusjonsregler. Det er ikke korrekt. Den har mange av de samme strenge regler om preklusjon som NS 8405.
Den vesentligste forskjellen mellom kontraktene er endringskapitlet fordi det ikke er strenge regler for preklusjon av krav om tillegg underveis i prosjektet. Oppdragsgiver kan derfor bli overrasket med berettigede tilleggskrav som han ikke var klar over helt frem til sluttoppstillingen med sluttfaktura.
