Lønns- og prisstigning har generelt fått liten oppmerksomhet i NS-kontrakter til tross for at det periodevis har vært store økninger i priser på en del byggevarer og produkter.
NS 3405 (2005) er en eldre NS-standard som regulerer hvordan LPS skal beregnes.
Utgangspunktet er gjeldende LPS ved tilbudsfristens utløp og skal faktureres i separat faktura hver måned basert på aktuelle måneds produksjon.
Når det inngås en NS-kontrakt innebærer det at lønns- og prisstigning skal beregnes etter NS 3405 med utgangspunkt i SSB’s prisindeks. Det er oppdragsgiver som har ansvaret for prisutviklingen i byggeperioden med mindre annet er avtalt.
Det er mange ulike indekser som alle er tilgjengelig på SSB’s hjemmesider. Det bør fremkomme av avtaleformularet hvilken indeks som kommer til anvendelse i den aktuelle kontrakt. Det fordi prisutviklingen kan være svært ulik for ulike byggevarer. Dersom det ikke er avtalt hvilken indeks som gjelder for den enkelte kontrakt er det vanlig at «Boligblokk. I alt» er den som legges til grunn slik det fremgår av NS 8407 pkt. 26.2.
Når entreprenøren inngir sitt pristilbud skal det være basert på de prisene som gjelder for tilbudsfristens utløp. Er det ikke en eksplisitt tilbudsfrist vil det være tilbudets dato som må legges til grunn.
Det er varierende praksis på hvordan LPS avregnes. Utgangspunktet er at LPS skal faktureres hver måned basert på den produksjon som har blitt foretatt for aktuelle måned. LPS skal faktureres månedsvis i egen fakturaserie.
LPS faktureres ofte i henhold til en faktureringsplan, men i mangel av en slik plan skal faktureringen skje i henhold til faktisk produksjon aktuelle måned. Slik også om produksjonen avviker fra faktureringsplanen.
Det er imidlertid ikke noen preklusjon ved ikke å fakturere LPS hver måned. Faktureres LPS i forbindelse med sluttoppgjøret skal fortsatt LPS beregnes på basis av faktisk produksjon for den enkelte måned.
Dersom prosjektet er forsinket er det oppdragsgiver som har ansvaret for lønns- og prisstigning i perioden etter avtalt overtagelse. Er det avtalt at entreprenøren ikke har rett til LPS i byggeperioden, så har entreprenøren fortsatt rett til LPS for perioden fra avtalt ferdigstillelse til faktisk overtagelse. Det er et utslag av at det er i utgangspunktet oppdragsgiver som har ansvaret for prisutviklingen under byggeperioden med mindre entreprenøren har overtatt denne risikoen.
Har entreprenøren avtalt at han overtar risikoen for prisutviklingen i byggeperioden har han ikke av den grunn overtatt ansvaret for prisutviklingen ved forsinkelse. Selv om det er en fastpris har entreprenøren krav på økning i sine byggekostnader når prosjektet blir forsinket.
Ofte avtales det at entreprenøren har rett til LPS med en reduksjonsfaktor på f.eks. 0,75 % av utviklingen i LPS. Den reduksjonsfaktoren gjelder ikke etter planlagt overtagelse. Da har entreprenøren krav på 100 % av LPS.
Det er ikke krav om varsling av krav i henhold til LPS. Det er heller ikke preklusjon av LPS og LPS er heller ikke undergitt de samme regler for preklusjon i sluttoppgjøret som andre krav. LPS-krav kan således fremmes også etter at sluttoppstilling og sluttfaktura er sendt.
Har prosjektet startet seinere enn planlagt på grunn av oppdragsgivers forhold er det ikke vanskelig å forstå at merkostnader entreprenøren derved blir påført kan kreves av oppdragsgiver.
Det mange ikke har fått med seg er at selv om forsinkelsen skyldes entreprenøren selv, har han fortsatt krav på LSP, men da bare 50 % av det han hadde krav på av LPS dersom forsinkelsen helt og fullt skyldes oppdragsgiver, Jf. NS 3405 pk.t 3.3.