Ikke uvanlig blir det uenigheter i sluttoppgjøret hvor det fremkommer både innsigelser og motkrav. Ofte er det et spørsmål om manglende varsling av tillegg og endringer og ofte er det mer eller mindre begrunnede motkrav. Sluttoppgjørsreglene er like i alle NS-kontraktene.
Entreprenøren plikter i sitt sluttoppgjør å fremme alle sine krav (unntatt renter og indeks) og entreprenøren plikter å gjenta krav som oppdragsgiver har protestert på om entreprenøren vil opprettholde et tillegg som har vært omtvistet. Normalt løses dette ved at entreprenøren i sin sluttoppstilling lager en oversikt over alle de krav han mener å ha.
Oppdragsgiver må – i sin innsigelse til sluttoppgjøret – fremme sine innsigelser inn to måneder fra mottatt sluttoppgjør. Innsigelser som ikke fremgår av sluttoppgjøret – eller tidligere krav som ikke er gjentatt i innsigelsene til sluttoppgjør – er å anse som frafalt. Fristen på to måneder er absolutt.
Oppdragsgiver må ta stilling til alle de krav som er fremsatt fra entreprenøren. Det gjelder entreprenøren krav i henhold til kontrakten, krav på lønns- og prisstilling, avbestillinger med videre. Det som ikke er fremmet som innsigelser til innen fristen er å anse som akseptert og ikke grunnlag for å diskutere videre.
Det er vesentlig å ha et konkret forhold til hva som er innsigelsene. Dersom det er fremmet innsigelse til berettigelsen av et tilleggskrav er det tilleggskravets berettigelse som er tvistetema. Da er det ikke fremmet innsigelse til tilleggskravet størrelse dersom tillegget ellers er å anse som berettiget.
Dersom oppdragsgiver også bestrider tilleggskravet størrelse, må det spesifikt fremgå av innsigelsene til sluttoppgjøret.
Ønsker oppdragsgiver å bestride både berettigelsen av et tillegg og størrelsen på det kravet som kreves må det fremgå av innsigelsen til sluttoppgjøret. Bestrides bare berettigelsen av et krav uten at det fremgår at kravets størrelse også bestrides, skal kravets størrelse ikke anses som omtvistet.
Det er ingen plikt for oppdragsgiver å varsle at oppdragsgiver vil kreve dagmulkt. Det innebærer at entreprenøren risikerer at han første gang blir kjent med at det kreves dagmulkt når innsigelse til sluttoppgjøret mottas.
En vanlig problemstilling er at partene har blitt enig om en omforent fremdriftsplan uten at partene har avtalt at dagmulktsfristen flyttes tilsvarende.
En fremdriftsplan har som formål å koordinere de ulike aktørene på prosjektet. En ny omforent fremdriftsplan vil være nødvendig for å koordinere et prosjekt som allerede er forsinket. En utsatt overtagelse i en slik plan utsetter ikke når dagmulkten begynner å løpe. Derfor må det tas stilling til i enhver endring av fremdriften om den dagmulktsbelagte fristen også skal flyttes. Det er tilstrekkelig om det i en omforent fremdriftsplan står for eksempel at «Dagmulktbelagt sluttfrist flyttes tilsvarende. Uten en slik presisering på den nye omforente fremdriftsplanen eller i et byggemøte vil den opprinnelige dagmulktsbelagte fristen være gjeldende.
Entreprenøren har ikke krav på annet enn dagmulkt om prosjektet er forsinket med mindre annet er avtalt. Det kan være vanskelig å beregne dagmulkt ved forsinkelse i forbindelse med jul, påske og helligdager. Da kan man benytte «Dagmulktskalkulatoren» som finnes på Hjelpedokumenter – Proffentreprise | Nettsted for aktører i byggebransjen.
Merkostnader byggherren ellers måtte ha har ikke entreprenøren noe ansvar for med mindre det er merkostnader som skyldes «grov uaktsomhet» fra entreprenøren. Det er imidlertid sjelden de foreligger slike forhold.
Det er en gjentagende problemstilling at oppdragsgiver fremmer motkrav til entreprenørens sluttoppstilling uten at det er reflektert i den kontrakten som er mellom partene. Dersom hovedentreprenøren har merkostnader er ikke det tilstrekkelig for at det berettiger at det fremmes som et motkrav. Motkravet må i tillegg være fundert på et «ansvarsgrunnlag». Ansvarsgrunnlag kan være at entreprenøren ikke foretar utbedring av berettigede mangler eller at prosjektet er påført skader som skyldes uaktsom opptreden fra entreprenøren. Det er oppdragsgiver som må påvises det som eventuelt hevdes å være uaktsomt. Mangler motkravet ansvarsgrunnlag kan oppdragsgivers merkostnader ikke det ikke bringes til motregning til entreprenørens sluttoppgjør.
Har underentreprenørens arbeider blitt påført skader av andre underentreprenører eller andre hovedentreprenøren har engasjert, skal utbedringskostnadene faktureres hovedentreprenøren. Det er ikke et krav at underentreprenøren påviser hvem som har påført skaden så lenge det er klart at det er andre aktører engasjert av hovedentreprenøren som har påført skaden.
Hovedentreprenøren kan ikke kreve at underentreprenøren skal kreve utbedringskostnadene dekket av skadeforvolder dersom denne kjent. Kostnadene for utbedring av skaden skal fortsatt rettes mot hovedentreprenøren som eventuelt må fremme det som et regresskrav mot skadeforvolder.
Dersom underentreprenørens arbeider medfører skade på byggherrens eiendom er ikke det underentreprenørens ansvar uten videre. For at underentreprenøren skal ha slik ansvar må det påvises at underentreprenørens skader skyldes utvist uaktsomhet fra underentreprenøren. I den grad skadene skyldes underentreprenørens arbeide og det ikke skyldes uaktsom gjennomføring kan ikke underentreprenøren stilles til ansvar for slik skade.
Når det skal gjennomføres et sluttoppgjør er den største utfordring at partene ikke forstår hverandres anførsler.
Vi har derfor erfart at det å sette opp partenes krav og innsigelse/motkrav fort kan medføre at partene ser hverandres anførsler og krav slik at man kan komme i en reell sluttoppgjørsdiskusjon.
En stor utfordring er at partene ikke klarer å skille mellom det som er krav, innsigelser og motkrav. Slik når tillegg aksepteres, men motregnes mot for eksempel krav om dagmulkt eller motkrav. Ved systematisere krav og innsigelser vil det være enklere å finne frem til et omforent sluttoppgjør.
Vi har derfor laget et skjema for sluttoppgjør som finnes på Hjelpedokumenter – Proffentreprise | Nettsted for aktører i byggebransjen som kan forenkle sluttoppgjøret. Det kan lastes ned og benyttes
Oslo 10. april 2025
Helge A. Tryti
Advokatfirmaet Tryti AS
