Når underentreprenøren inngår en kontrakt vil det normalt innebære en NS 8415- eller en NS 8417-kontrakt. Etter en NS 8415-kontrakt har underentreprenøren ansvaret for å utføre en ytelse i henhold til beskrivelsen, men i en NS 8417-kontrakt har Underentreprenøren også ansvaret for at ytelsen oppfyller de de funksjonskrav som følger av kontrakten.
Forespørselen vil være en del av kontrakten. Det innebærer at det som står i forespørselen vil være gjeldende med mindre annet fremgår av dokumenter med høyere rang i kontraktsrekkefølgen.
Det fleste større entreprenører har både administrative bestemmelser og særlig kontraktsbestemmelser som gjelder for entreprisen.
Administrative bestemmelser er praktiske opplysninger i prosjektet og rutiner og skal som utgangspunkt ikke inneholde kontraktsbestemmelser. Bestemmelser som ikke er praktiske opplysninger eller rutiner under «Administrative bestemmelser» kan kreves avvist.
Særlige kontraktsbestemmelser vil være bestemmelser som har normalt til formål å pålegge underentreprenøren større ansvar eller større forpliktelser enn man ville ha etter en «rein» NS 8415- eller NS 8417-kontrakt. Generelle kontraktsbestemmelser må derfor leses godt.
Det er ikke uvanlig med en slik formulering: «UE/TUE har ansvaret for skader frem til gjennomført overtagelse.» Det innebærer at underentreprenøren har påtatt seg ansvaret for skader forårsaket av hovedentreprenørens andre aktører frem til overtagelse. Etter en «rein» NS 8415- eller NS 8417-kontrakt har underentreprenøren ikke økonomisk ansvar for skader som påføres av andre aktører med mindre underentreprenøren selv i medvirker til skaden. Det er ikke uvanlig at hovedentreprenøren hevder at alle mangler eller skader frem til overtagelse er holdt er underentreprenørens ansvar. Det er ikke korrekt.
Det som fremkommer under kontraktsforhandlingen, men som ikke er tatt inn i protokollen fra kontraktsforhandlingene, gjelder ikke. Det er derfor viktig at alt som omtales muntlig under kontraktsforhandlingene også kommer med i protokollen fra kontraktsforhandlingene. Muntlig enighet som ikke kommer frem i protokollen gjelder ikke.
Det er ikke uvanlig at protokollen fra kontraktsavklaringsmøte har en formulering på at forbeholdsom som fremgår av underentreprenørens tilbud bare har gyldighet om det er tatt inn i protokollen fra kontraktsforhandlingene. Forbehold fra underentreprenøren som ikke er gjentatt i protokollen er derved frafalt.
Det normale er imidlertid at forbehold eller forutsetninger som fremkommer i underentreprenørens tilbud kommer til anvendelse så lenge forbeholdet ikke kommer i strid med det som ellers fremkommer av vedleggene til kontrakten med høyere rangering.
Med andre ord er det viktig at underentreprenøren har tilstrekkelig fokus kontraktsavklaringsmøtet og protokollen fra dette møtet.
I en tid med store utfordringer for både store og mindre entreprenører bør underentreprenøren vurdere om det kan aksepteres at det ikke skal stilles bankgaranti fra hovedentreprenøren. Uten en bankgaranti fra hovedentreprenøren kan en konkurs fra være tilstrekkelig til å velte selskapet. Bankgarantier har nettopp den funksjon at en konkurs ikke skal resultere i en dominoeffekt med flere følgende konkurser.
I alle prosjekter vil hovedentreprenøren har satt noen forutsetninger om hva som skal være fremdriften med et oppstarttidspunkt og et avslutningstidspunkt. Disse premisser kan lett være endret når prosjektet skal iverksettes. Oppstart kan være satt til et annet tidspunkt enn forutsatt. Fremdriften kan være annerledes enn forutsatt. Tilkomsten/byggetid kan være annerledes enn forutsatt.
Derfor har både NS 8415 og NS 8417 egne regler for justering av premissene for fremdriften slik disse framstår på kontraktstidspunktet.
Underentreprenøren har rett til å planlegge sin fremdrift etter de premisser som var kjent på det tidspunktet kontrakten ble signert. Underentreprenøren har ikke risikoen for hovedentreprenørens endrede premisser underveis i prosjektet. Ved at underentreprenøren har tilkjennegitt hvordan han har tenkt å gjennomføre prosjektet basert på kjente forhold ved signatur av kontrakten kan underentreprenøren lettere påvise endringer som kan gi grunnlag for forlenget byggetid eller dekning av merkostnader som følge av endrede premisser for gjennomføring av entreprisen.
Ved en NS 8415-kontrakt plikter hovedentreprenøren å fremlegge sin koordineringsplan for arbeidene innen 4 uker fra signatur av kontrakten. Hovedentreprenøren skal på denne måten tilkjennegi overfor underentreprenøren hvilke premisser underentreprenøren må legge til grunn når han skal lage fremdriftsplan for sine arbeider.
Det er bare unntaksvis at hovedentreprenøren i praksis lager en slik «koordineringsplan», men i mangel av en slik plan fra oppdragsgiver må underentreprenøren forholde seg til det han er blitt kjent med fra hovedentreprenøren om de tilgjengeligheter som forventes.
Underentreprenøren skal innen 6 uker fra kontraktsignatur fremlegge sin fremdriftsplan basert på de opplysninger hovedentreprenøren har gjort kjent. Det må fremgå av fremdriftsplanen når UE har planlagt å starte med de enkelte arbeider på relevante steder, hvor lang tid han beregner på de enkelte steder og når han forventer å være ferdig på de enkelte steder. I tillegg vil det være en fordel om underentreprenøren tilkjennegir hvor mye ressurser som planlegges for de enkelte faser. Det kan være av vesentlig betydning om hovedentreprenørens disponeringer medfører forstyrrelser i underentreprenørens planlagte drift.
Har underentreprenøren en NS 8417-kontrakt har underentreprenøren en tilsvarende plikt til å fremlegges som fremdriftsplan, men her er fristen 4 uker fra kontraktsignatur. Det er fordi oppdragsgiver ikke plikter å lage en koordineringsplan i en NS 8417-kontrakt.
Det bør derfor være en rutine for alle underentreprenører at det enten fremsendes en egen fremdriftsplan etter 4 uker (NS 8415) eller 6 uker (NS 8417). Skulle underentreprenøren mene at den fremdriftsplanen hovedentreprenøren har utarbeidet er god nok, bør underentreprenørens innen fristen sende en e-post om at den hovedentreprenøren fremdriftsplan anses som underentreprenørens plan datert xx anses som underentreprenøren fremdriftsplan i henhold til NS 8415 pkt. 18.1/ NS 8417 pkt. 21.2.
Underentreprenøren har gitt en pris er det basert på kjente forutsetninger på kontraktstidspunktet. Det er hovedentreprenøren som har risikoen for nye forhold som oppstår under prosjektets gang. Underentreprenøren har bare ansvar for de premissene han var blitt gjort kjent med seinest på tidspunktet for signering av kontrakten.
Fremdriftsplanene underentreprenøren har utarbeidet innen 4 uker/6 uker vil være relevant videre i hele prosjektet. Hver gang det kommer et avvik i fremdriften skal underentreprenøren varsle avviket fra fremdriftsplanen som vil eller kan medføre krav til forlenget byggetid eller merkostnader som kreves dekket.
Underentreprenøren skal
Vær oppmerksom på at noen hovedentreprenører har egne regler om slik varslinger som fremkommer i spesielle kontraktsbestemmelser.
Ikke sjelden fremmer hovedentreprenøren i et byggemøte en revidert fremdriftsplan som hovedentreprenøren ønsker å få en aksept på. Dersom underentreprenøren ikke protesterer vil hovedentreprenøren normalt legge til grunn at den reviderte fremdriftsplanen er godkjent av underentreprenøren.
Dersom den reviderte fremdriftsplanen aksepteres av underentreprenøren må underentreprenøren varsle dersom han mener at den reviderte fremdriftsplanen vil medføre økte kostnader. Kostander som følge av omlegging av driften som ikke følger av fremdriftsplanen iht. NS 8415 18.1/NS 8417 pkt. 21.2 kan underentreprenøren kreve dekket. Det kan være fordi man må omdisponere ressursene og derved få en urasjonell drift eller det kan være at man må trappe opp eller trappe ned ressursene for en periode.
Underentreprenøren kan således bekrefte at de aksepterer en ny plan for fremdriften, men må alltid ha kontroll på om avviket fra den opprinnelige planen vil medføre merkostnader og eventuelt varsle det.
Vær oppmerksom på at en ny sluttfrist i en revidert fremdriftsplan ikke uten videre også flytter den dagmulktsbelagte sluttfristen. Det må derfor fremgå av et byggemøte eller av den reviderte fremdriftsplanen at den dagmulktsbelagte sluttfristen flyttes tilsvarende. Dette er nødvendig fordi at også forsinkede prosjekter må ha fremdriftsplaner.
Det er en vanlig formulering at underentreprenøren ikke alltid kan påregne rasjonell drift til enhver tid.
Det er imidlertid noe helt annet enn at fremdriften endres. Typisk vil en annen aktør bli forsinket som igjen medfører endringer for underentreprenørens fremdrift. Det vil i tilfelle medføre en endring som kan gi underentreprenøren rett til kompensasjon for merkostnader eller krav om forlenget byggetid. Det er hovedentreprenøren som har ansvaret for uventede forhold i byggeprosjektet. En viss omlegging av fremdriftsplanen må underentreprenøren akseptere, men bare det som er påregnelig i prosjektet. Andre endringer vil gi rett til tillegg.
Ikke sjelden avtales det delfrister i større prosjekter. Her må det skilles mellom dagmulktsbelagt delfrister i kontrakten og delfrister i fremdriftsplanen.
Underentreprenøren har ikke plikt til å forsere selv om han ikke klarer å holde fremdriften på deler av prosjektet. Ønsker hovedentreprenøren at underentreprenøren forserer for å holde fremdriften må det skje ved at skriftlig pålegg om forsering fra hovedentreprenørens representant. I mangel av slikt pålegg plikter ikke underentreprenøren å forsere for å nå delfrister i fremdriftsplanen så lenge underentreprenøren klarer å holde sluttfristen.
Er det en dagmulktsbelagt delfrist må underentreprenøren sørge for at partene er omforent om at delfristen er overholdt. Det kan avtales på e-post at delfristen er overholdt, men i mangel av en slik avtale må det holdes underentreprenøren innkaller til en registreringsforretning for hver delfrist for å unngå dagmulkt på en delfrist.
Det vil være ordinært at en fremdriftsplan må endres gjennom prosjektet. Da må det lages nye fremdriftsplaner for å koordinere de ulike aktørene på prosjektet.
I den grad underentreprenøren aksepterer en nye og revidert fremdriftsplan, vel det fortsatt gi rett til å kreve kompensasjon for de merkostnader endringen medfører. Det forhold at fremdriftsplanen er omforent betyr ikke annet enn at underentreprenøren tilkjennegir at han vil forholde seg til den nye fremdriftsplanen. Det betyr imidlertid ikke at han ikke kan kreve merkostnader for eksempel i forlenget byggetid, urasjonell drift eller lignende. Dekning av slik merkostnader må imidlertid varsles på vanlig måte.
Det er heller ikke slik at dagmulkten flyttes om underentreprenøren og hovedentreprenøren er enige om en nye og omforent fremdriftsplan selv om det er satt et seinere ferdigstillelsestidspunkt enn det som følger av kontrakten. Fremdriftsplanen er bare en plan for koordinering av aktørene. Ønsker partene også å endre ferdigstillelsesdatoen i kontrakten må de fremgå spesifikt av den reviderte fremdriftsplanen eller følge av referatet fra et byggemøte.
Med mindre annet er avtalt har underentreprenøren rett til å få kompensert for prisstigning gjennom prosjektet etter SSB’s indeks «Boligblokk, i alt», jf. NS 3405. Slik prisstigning skal normalt faktureres ved utløpet av hver måned basert på siste måned produksjon med utgangspunkt i indeksen på den dato underentreprenøren leverte sitt tilbud.
Dersom det ikke ar avtalt LPS har underentreprenøren rett til å få dekket prisstigningen i perioden fra avtalt ferdigstillelsesdato til faktisk overtagelsesdato.
Skyldes forsinkelsen hovedentreprenøren eller noen han svarer for har underentreprenøren rett på 100 % av prisstigningen i denne perioden. Det gjelder også der hvor underentreprenøren har fraskrevet seg retten til å få dekket prisstigning, men hvor ferdigstillelsen blir forsinket av forhold som underentreprenøren ikke er ansvarlig for. Dersom det er HG selskapet som selv har forsinket ferdigstillelsen, har han fortsatt rett på prisstigning, men da bare 50 % av prisstigningen.
Ikke sjelden vil hovedentreprenøren kreve en «Back-to-back» klausul i kontrakten. Hensikten er at underentreprenøren ikke skal kunne kreve betalt for tillegg som hovedentreprenøren ikke får dekket av sin oppdragsgiver.
En slik klausul bør imidlertid presiseres. Det bør derfor presiseres at denne klausulen ikke kommer til anvendelse dersom;
Det er ikke utenkelig at resultatet vil bli det samme uten disse presiseringene, men det vil uansett være ryddig å presisere dette allerede i forkant av kontraktsignatur eller presisere dette seinere i et byggemøte eller tilsvarende.
