Underentreprenøren kan være ferdig med sine arbeider, men vil lett bli konfrontert med at de likevel blir belastet med dagmulkt fordi kontrakten har et formkrav for å stanse en løpende dagmulkt.
Kravene i NS 8415 og NS 8417 er at underentreprenøren foretar en formell innkalling til overtagelse som i underentreprisekontrakter kalles det «registreringsforretning». Den har samme virkning som overtagelse bortsette fra at reklamasjonsfristen fortsatt løper fra byggherrens overtagelse fra hovedentreprenøren.
Hovedentreprenøren har rett og plikt til å innkalle til registreringsforretning med 14 dagers varsel. Uten en formell skriftlig innkalling til registreringsforretning vil underentreprenøren være avhengig av hovedentreprenørens velvilje for å unngå dagmulkt. Uten en protokoll fra avholdt registreringsforretning vil dagmulkten løpe frem til hovedentreprenøren holder overtagelsesforretning med byggherre. Det kan være «slitsomt» for underentreprenøren å akseptere dagmulkt frem til byggherres overtagelse med hovedentreprenøren fordi det ikke er avholdt en formell registreringsforretning.
Ofte vil underentreprenøren anføre at han var ferdig til avtalt sluttfrist, men uten at det vil være tilstrekkelig om hovedentreprenøren henviser til kontraktens formkrav. Det samme gjelder om det gjelder avtalte delfrister i kontrakten – det er ikke nok at underentreprenøren er ferdig til avtal tid om han ikke har en registreringsprotokoll som viser at delfristen er overholdt.
Merk her at delfrister i fremdriftsplanen er ikke dagmulktsbelagt med mindre det fremgår direkte av selve kontrakten med vedlegg.
Når registreringsforretning/overtagelsesforretning er holdt, har underentreprenøren en frist på to måneder til å fremsende sitt sluttoppgjør. Skulle underentreprenøren oversitte denne fristen er ikke det dramatisk fordi dette er en ikke-preklusiv frist. Det betyr at krav ikke blir tapt om fristen oversittes, men dersom hovedentreprenøren kommer med et skriftlig krav om å motta endelig sluttoppgjør innen 14-dager, vil alle krav som ikke er meldt innen denne fristen kunne være tapt.
Sluttoppgjør representerer det endelig krav som underentreprenøren mener å ha. Krav som ikke er fremmet innen denne fristen vil kunne avvises som prekludert/tapt. Renter og LPS er ikke omfattet av denne fristen.
I sluttoppstillingen skal alle underentreprenørens krav fremkomme. Krav som ikke er med i denne sluttoppstillingen vil ikke lengre kunne kreves med unntak av renter og LPS.
Det er ikke tilstrekkelig at sluttoppstillingen viser til hva som gjenstår å betale – den skal inneholde en oversikt alle fakturerte krav – både de som er betalt og de som ikke er betalt.
I tillegg skal sluttoppstillingen vise alle tilleggskrav som fremmes. Krav som ikke fremstår av sluttoppstillingen kan kreves tilsidesatt som prekludert. Tillegg som er fremmet tidligere må gjentas i sluttoppstillingen for ikke å kunne kreves prekludert.
Alle tilleggskrav skal fremgå av en egen fakturaserie og holdes adskilt fra kontraktafakturaer.
Sluttfakturaen skal representere det endelige fakturakrav som underentreprenøren krever. Sluttoppstillingen er først komplett når det foreligger både en sluttoppstilling og en sluttfaktura,
Dersom det foreligger krav som ikke er betalt på tidspunktet for utstedelse av sluttfaktura må disse faktureres seinest samme dag som dato for sluttfaktura og med lavere fakturanummer enn sluttfakturaen.
Foreligger det avdrag som ikke er fakturert på tidspunktet for sluttfaktura bør rest avdragsfaktura utstedes før det utstedes sluttfaktura. Poenget er at rest avdrag forfaller med 28 dagers betalingsfrist. Tar man med rest innestående i sluttfakturaen vil fakturaen forfalle med to måneders betalingsfrist. Derfor bør sluttfakturaen aldri inneholde mer enn innestående (5 % i NS 8415 og 7,5 % i NS 8417).
Det samme gjelder som tilleggskrav som ikke er fakturert tidligere. De bør oppfatning faktureres fortløpende, men kan ikke faktureres etter sluttfakturaen.
Hovedentreprenøren har en preklusiv frist på to måneder fra mottatt sluttoppstilling (Sluttoppstilling og sluttfaktura). Det bør merkes her at det ikke er tilstrekkelig at hovedentreprenøren tidligere har kommet med innsigelse til en avdragsfaktura eller en tilleggsfaktura. Det legges til grunn at hovedentreprenøren foretar en ny vurdering av tidligere fremsatte innsigelser. Det betyr at tidligere innsigelser må gjentas eller henvises til for ikke å være tapt. Dersom ikke en tidligere innsigelse gjentas i sluttoppgjøret har underentreprenøren rett til å legge til grunn at hovedentreprenøren har ombestemt seg og ikke lengre vil påberope seg tidligere fremsatte innsigelser.
Hovedentreprenøren må innen fristen komme med alle sine innsigelser til mottatt sluttoppstilling.
En innsigelse til en sluttfaktura må være konkret. Det er ikke tilstrekkelig fra hovedentreprenøren å meddele at han ikke aksepterer sluttoppstillingen. Innsigelsene må være konkret slik at det fremgår hva som bestrides.
Hovedentreprenøren må forholde seg til det sluttoppgjøret som underentreprenøren har fremsendt. Det vil som utgangspunkt ikke være tilstrekkelig at hovedentreprenøren lager sitt eget sluttoppgjør. Da bør underentreprenøren gi en tilleggsfrist til konkret å komme med sine konkrete innsigelser til underentreprenørens sluttoppgjør.
Innsigelsene til tilleggsfakturaer skal være konkrete og skal være begrunnet. Begrunnelsen kan være kort, men kan for eksempel være «Anses inkludert i kontraktssummen».
Har hovedentreprenøren innsigelser til de enkelte tilleggskrav må innsigelsene inneholde tre ulike momenter;
En vanlig problemstilling er at hovedentreprenøren bestrider tilleggskravets berettigelse, men uten å bestride kravets størrelse. Da skal kravet størrelse legges til grunn som uomtvistet. Da skal tvisten begrenset til om tilleggskravet er berettiget eller ikke.
Hovedentreprenøren må senest innen fristen for innsigelser også presentere sine eventuelle krav om dagmulkt. Det er ingen plikt for hovedentreprenøren å varsle at han krever dagmulkt. Det er derfor tilstrekkelig om hovedentreprenøren første gang tilkjennegir at han vil kreve dagmulkt i sin innsigelse til mottatt sluttoppgjør.
Dersom underentreprenøren har varslet et spesifisert krav om fristforlengelse i form av antall dager – og hovedentreprenøren ikke har svart – skal det spesifiserte antallet dager anses som akseptert av hovedentreprenøren. Dersom underentreprenøren bare har fremmet krav om fristforlengelse ut å angi antall dager fristforlengelse som kreves, vil ikke hovedentreprenørens manglende svar få noen virkning. Det er først dersom underentreprenøren har spesifisert hvor mange dager som kreves av fristforlengelse – og hvor hovedentreprenøren ikke har svart – at manglende svar kan tillegges vekt.
Dersom det i en fremdriftsplan er endret sluttdato er det ikke tilstrekkelig til å flytte den dagmulktsbelagte fristen med mindre det klart fremgår at også den dagmulktsbelastede sluttfristen flyttes. Det er fordi at også forsinkede prosjekter må koordineres, men endring av sluttfristen må avtales konkret mellom partene.
Har underentreprenøren fremmet fristforlengelse som hovedentreprenøren har avvist, er det tvist om dagmulkten. Da kan hovedentreprenøren fremme krav om dagmulkt for hele den perioden hovedentreprenøren mener at underentreprenøren er forsinket. Hva som er berettiget dagmulktskrav vil da være en del av sluttoppgjørsdiskusjonene.
Beregning av dagmulkt kan være krevende fordi det må tas hensyn til helligdager slik som jul- og påskefridager m.v. Dagmulkten løper fullt i fellesferien. Vi har laget en dagmulktskalkulator som korrekt dagmulkt kan brukes på www.proffentreprise.no.
Underentreprenøren har ikke ansvar for alle de merkostnader underentreprenøren kan ha påført prosjektet med mindre det finnes et konkret erstatningsgrunnlag for økonomisk ansvar.
Utgangspunktet er at underentreprenøren ikke har ansvar for skaden han måtte ha påført bygget eller andre underentreprenører med mindre hovedentreprenøren kan påvise at skaden skyldes underentreprenørens utviste uaktsomhet eller på annet grunnlag. Det er således ikke tilstrekkelig at underentreprenøren er den som har forårsaket en skade. Hovedentreprenøren må påvise at skaden er påført prosjekter fordi underentreprenøren ikke har opptrådt tilstrekkelig aktsomt eller i kontrakten har påtatt seg et utvidet ansvar. Skyldes en skade at underentreprenøren kan ha latt være å iverksette nødvendige tiltak som for eksempel manglende tildekking, kan det være uaktsomt. Det er imidlertid hovedentreprenøren som i så tilfelle har bevisrisikoen på at han kan bevise at skaden skyldes manglende tildekning. Det er med andre ord ikke nok at skaden skyldes underentreprenøren dersom han ellers har opptrådt «aktsomt».
Det er heller ikke slik at skader på underentreprenørens arbeider før overtagelse uten videre er underentreprenøren ansvar. Har Noen skadet den gipsveggen underentreprenøren har ført opp, skal det meldes som et tillegg og utbedres før overtagelse. Underentreprenøren har ikke ansvar for skader andre sidestilte entreprenører påfører hans arbeider. Hovedentreprenøren er her henvist til å fremme eventuelle regresskrav overfor den som eventuelt har påført skaden. Det er ikke underentreprenørens ansvar.
Når suttoppstilling er sendt og innsigelser til sluttoppgjøret er mottatt, er den endelige uenigheten mellom partene definert. Etter det tidspunktet kan ikke nye krav eller motkrav fremmes. Unntaket er rentekrav og LPS.
Utfordringen i mange sluttoppgjør er at hovedentreprenør og underentreprenør opererer med hver sine oversikter over krav og motkrav og mister oversikten. Her blandes ofte krav og likviditet. Et berettiget krav kan være avvist med den begrunnelse at det motregnes mot et motkrav.
Dersom partene kan bli enige om hva som er kontraktens krav, hva som er tillegg, hva som er motkrav og hva som er betalt, vil sluttoppgjørsdiskusjonen bli betydelig enklere.
Vi har derfor laget en mal for hvordan å skille mellom likviditet og krav/motkrav. Mange sluttoppgjør kan løses ved at partene har satt opp et felles oppsett hvor alle poster fremgår vil også sluttoppgjøret kunne bli enklere. Da ikke manglende forståelse for krav og innsigelse bli et hinder for å oppnå et omforent sluttoppgjør.
Vårt mål for felles oppsett av uenigheter i et sluttoppgjør kan frist lastes ned for enge bruk her
