Meny
Håndboken skal være et enkelt hjelpemiddel for å få oversikt og forstå de ulike kontraktene, kunne slå opp når det oppstår nye situasjoner og få nok kunnskap til å forstå når det er behov for ytterligere bistand. Det er mye enhver prosjektleder eller annen ansvarlig person i et entrepriseprosjekt må ha kontroll på. Den er like relevant for oppdragsgivere som for entreprenøren.
Boken er laget for å være praktisk og for å gi ikke-jurister innsikt i entrepriserettens utfordringer. I tillegg inneholder den en rekke maler og hjelpedokumenter som også kan lastes ned fra www.proffentreprise.no.
Her er en viss oversikt over de ulike elementer som er viktig å ha oversikt over.
Når oppdragsgiver er forbruker er det flere lover som regulerer forholdet mellom forbrukere og entreprenør eller håndverker. Felles for disse lovene er at store deler av loven er gjort ufravikelig. De innebærer at bestemmelser i avtalen mellom forbruker og entreprenør bare gjelder så langt den ikke gir forbrukeren mindre rettigheter enn det som følger av loven.
Er entreprenøren engasjert av forbrukeren direkte på en ny bolig plikter entreprenøren å stille 5% bankgaranti selv om det står i avtalen at entreprenøren ikke skal stille garanti.
Entreprenøren har også rettigheter. Lager entreprenøren en sluttfaktura på en ny bolig etter at overtagelse er holdt, har forbrukeren en frist på én måned til å protestere på sluttfakturaens størrelse, tilkjennegi uenighet i et tillegg eller at forbrukeren vil fremme krav om dagmulkt. Når det er gått mer en én måned fra sluttfakturaen kan slike krav med den begrunnelse at kravet er fremmet seinere enn innen én måned.
Gjelder det arbeid på en brukt bolig må entreprenøren i kontrakten få med at arbeidene kan faktureres fortløpende. Uten slik formulering har entreprenøren ikke krav på betaling før arbeidet er fullført.
Konsulentavtaler som gjelder arkitekttjenester, prosjektering, byggeledelse eller tilsvarende bør avtalereguleres. Det gjelder både der oppdragsgiver er forbruker og hvor oppdragsgiver er profesjonell.
Det må alltid beskrives hva som er oppdraget, det må avtales fremdrift og det må avtales pris eller honorarbudsjett..
Dersom det ikke avtales fremdrift vil fort oppdragsgiver bli sittende med kostnaden om forsinkelse skyldes konsulenten fordi det ikke er avtalefestet en fremdrift. Da vil konsulenten kunne gjøres ansvarlig for merkostnadene om konsulenten på uaktsom måte ikke holder fremdriften.
Dersom det avtales et «honorarbudsjett» om NS 8402 er avtalt vil det være maksimalbeløpet konsulenten kan kreve med mindre konsulenten har meldt at han er pålagt oppgaver utenfor sitt oppdrag. Uten slikt varsel vil tilleggsarbeider anses å være innenfor honorarbudsjettet. Ser konsulenten at hans budsjett ikke holder, plikter konsulenten å varsle en overskridelser av honorarbudsjettet med en nytt honorarbudsjett, og det må oppdragsgiver akseptere for at konsulenten har rett på mer enn opprinnelig honorarbudsjett.
Denne kjennetegnes med at entreprenøren bare skal gjennomføre det som det er gitt pris på. Pålegges entreprenøren å gjøre arbeider som ikke er beskrevet – eller at det oppstår situasjoner der det må utføre tilleggsarbeider fordi nødvendige poster mangler – må entreprenøren varsle om tillegg «uten ugrunnet opphold». Uten slikt varsel kan kravet på slik tillegg gå tapt. Alle endringer fra forutsetningene ved kontraktssignatur pliktes varslet. Varsler som ikke blir besvart skal håndteres som akseptert ved passivitet.
Entreprenøren skal aldri selv prosjektere løsninger der prosjektering mangler. Det er oppdragsgiver som har ansvaret for uteglemte poster.
Entreprenøren skal lage en fremdriftsplan 6 uker etter kontraktssignatur og alle avvik fra denne planen gir normalt rett til dekning av merkostnader selv om det lages seinere omforente fremdriftsplaner.
Det er strenge regler for å lage en endelig sluttoppstilling og sluttfaktura. Entreprenøren må ta ut forliksklage eller stevning seinest 8 måneder etter overtagelse for at et omtvistet tillegg ikke skal gå tapt. Det er viktig at underentreprenøren sørger for å holde en registreringsforretning når hans arbeid er fullført.
Denne standarden velges dersom det ikke er viktig for oppdragsgiver å bli holdt orientert om kostnadsutviklingen i prosjektet til enhver tid. Noen ser det som en fordel å slippe å skrive endringsmeldinger gjennom hele prosjektet, men ulempen er at oppdragsgiver ikke har kontroll kostnadene før sluttoppstillingen er mottatt.
Mange av prisnippende i NS 8405 gjelder også for NS 8407 og NS 8417, men den vesentligste forskjellen er at her er det totalentreprenøren som har ansvaret for uteglemte poster og feil i prosjekteringen. Her har totalentreprenøren et stort ansvar for at resultatet oppfylles de funksjonskrav som oppdragsgiver beskriver og totalentreprenøren plikter å sørge for at oppdragsgivers funksjonsbeskrivelse blir oppfylt.
Totalentreprenøren har også et strengt veiledningsansvar og et strengt frarådningsansvar. Da er det ikke tilstrekkelig at totalentreprenøren fraråder en ønsket løsning. Totalentreprenøren må også kunne bevise at han har frarådet.
Dette er nye standarder som ble vedtatt som anbefalte standarder fra 1. juli 2024. Disse avløser begge den gamle NS 8409.
Begge standardene innfører nye prinsipper om fakturering, mottakskontroll, brukskontroll og helt nye prinsipper for tvisteløsning når partene ikke blir enige. Begge standardene opererer med kjøper og selger.
NS 8411 anbefales benyttet der hvor det kjøpes standard byggevarer hvor disse ikke skal monteres eller i liten grad skal monteres.
NS 8412 er anbefalt brukt der hvor det er materialkjøp – enten de er standardvarer eller spesialtilpassede varer – skal monteres av selger. Denne standarden vil langt på vei kunne erstatte NS 8417 der hvor kontraktene ikke er spesielt store og kompliserte.
Det anbefales at alle bestillinger av byggevarer gjøre med henvisning til NS 8411 eller NS 8412 istedenfor å akseptere selgerens standard leveringsbetingelser.
