I en tid der flere hovedentreprenører sliter med økonomien, blir underentreprenørene mer utsatt. Har underentreprenøren ikke fulgt formelle regler, kan ellers berettigede krav gå tapt.
I denne artikkelen vises det til 10 situasjoner hvor underentreprenøren mister krav han ellers ville hatt rett til å få betalt.
Har underentreprenøren gitt sitt tilbud med henvisning til NS 8415, må underentreprenøren justere sin tilbudssum om hovedentreprenøren vil at arbeidet skal gjennomføres som en NS 8417-kontrakt. Det betyr blant annet at entreprenøren overtar ansvaret for uteglemte poster som er nødvendig for å oppfylle funksjonskravet. I en NS 8415-kontrakt skal entreprenøren bare utføre det som er beskrevet eller bestilt. Økt risiko er også en kostnad.
I en NS 8417-kontrakt må entreprenøren samtidig være tydelig på hvilke funksjonskrav han påtar seg ansvaret for, og hvilke forutsetninger han legger til grunn fra oppdragsgiver.
I utgangspunktet har underentreprenørens tilbud rangert høyere enn hovedentreprenørens tilbudsforespørsel. Dersom rekkefølgen endres slik at tilbudsforespørselen får rangering foran underentreprenørens tilbud, kan de forutsetninger og forbehold underentreprenøren har i sitt tilbud falle bort. Da må underentreprenøren være påpasselig med å få alle sine forbehold eller forutsetninger med i protokollen fra kontraktsforhandlingsmøtet, eller få disse tatt inn i selve kontraktsformularet under spesielle bestemmelser.
Vær oppmerksom på at noen av de store entreprenørene har en standardformulering i sitt standardskjema for protokoll fra kontraktsforhandlingsmøte om at alle forutsetninger og alle forbehold i underentreprenørens tilbud bare gjelder i den grad de er gjentatt i protokollen fra kontraktsforhandlingsmøtet. En tilsvarende bestemmelse finnes også i NS 8412 (Kjøp av byggevarer med montering), hvor det bare er de forutsetninger som er gjentatt i ordrebekreftelsen som kan påberopes.
Når kontrakt er signert, skal underentreprenøren innen 6 uker (NS 8415) eller 4 uker (NS 8417) fra dato for signering av kontrakten fremlegge sin fremdriftsplan. Denne fremdriftsplanen skal angi hvordan underentreprenøren planlegger å gjennomføre sin kontraktsforpliktelse. Den bør inneholde tidspunkt for oppstart og gjennomføring av de enkelte deler av kontrakten, basert på de forutsetninger som er kjent på dette tidspunktet. Det bør også fremgå hvor mye ressurser som planlegges brukt i de enkelte faser i fremdriften. Det siste er viktig, fordi det er dette underentreprenøren skal vise til om hans fremdrift blir forstyrret eller forsinket, slik at underentreprenøren kan påvise ledigtid, urasjonell drift, eller at han må sette på mer ressurser for å kompensere for forhold hovedentreprenøren er ansvarlig for.
Fremdriftsplanen skal angi de forutsetninger som underentreprenøren har lagt til grunn for sitt tilbud. Alle avvik fra de opprinnelige forutsetningene kan medføre merkostnader, forsinkelse, urasjonell drift mv. Alle avvik fra den opprinnelige planen må suksessivt varsles.
Blir partene enige om en revidert fremdriftsplan, må underentreprenøren fortsatt varsle om det medfører merkostnader ved at den nye planen avviker fra utgangspunktet.
Fremdriftsplanen 6/4 uker etter kontraktsignatur er derfor relevant for hele prosjektet, selv om det foreligger omforente fremdriftsplaner. Uten en slik fremdriftsplan etter 6/4 uker har underentreprenøren liten dokumentasjon på at han påføres merkostnader ved at fremdriften endres.
Vær oppmerksom på at om det foreligger en revidert og omforent fremdriftsplan med en senere sluttdato enn det som fremgår av kontrakten, er fortsatt ikke den dagmulktsbelagte sluttfristen endret. Skal sluttfristen også endres, må det tydelig fremgå av den omforente reviderte fremdriftsplanen, eller det må avtales i et byggemøte/byggherremøte.
Underentreprenøren plikter suksessivt å varsle alle avvik fra de opprinnelige kontraktsforutsetningene – herunder også avvikende fremdrift. Først skal det «uten ugrunnet opphold» varsles at det kommer et krav om tillegg, og dernest skal hovedentreprenøren varsles om kravets størrelse så snart underentreprenøren har kunnet beregne dette.
Når underentreprenøren har varslet, utløser det en svarplikt fra hovedentreprenøren. Både NS 8415 og NS 8417 legger til grunn at dersom hovedentreprenøren er enig i at underentreprenøren har rett til å kreve et tillegg, skal hovedentreprenøren holde seg passiv. Har derimot hovedentreprenøren innsigelse til at det vil komme et tilleggskrav, må hovedentreprenøren fremme sin innsigelse mot et fremtidig krav «uten ugrunnet opphold».
Dersom hovedentreprenøren ikke har fremmet en innsigelse «uten ugrunnet opphold», har underentreprenøren rett til å anse at hovedentreprenøren er enig i at varselet gir grunnlag for et tilleggskrav. Da gjenstår det bare å bli enige om tilleggets størrelse.
Når underentreprenøren også fremmer et konkret krav om tilleggets størrelse, utløser det en ny svarfrist for hovedentreprenøren. Om hovedentreprenøren ikke «uten ugrunnet opphold» kommer med innsigelse til kravets størrelse, skal det også anses å være enighet om størrelsen på det tilleggskravet som fremmes.
Hva som er hovedentreprenørens frist til å svare på et varsel om tillegg eller kravets størrelse, vil være lite presist, ettersom både NS 8415 og NS 8417 angir svarfristen til å være «uten ugrunnet opphold». En tommelfingerregel vil være at det bør være innen 14 kalenderdager. Underentreprenøren er imidlertid berettiget til å sette en dato for svarfristen. En svarfrist på 14 dager bør være normalt.
Vær oppmerksom på at ved krav om fristforlengelse utløses ikke hovedentreprenørens svarfrist før underentreprenøren har angitt antall hverdager han krever fristforlengelse.
Utgangspunktet er at hovedentreprenøren har godkjent et varsel om tillegg eller størrelsen på et tillegg om han ikke svarer «uten ugrunnet opphold» eller innen den fristen underentreprenøren har satt.
Dersom hovedentreprenøren fremmer sin innsigelse for sent, har det bare betydning dersom underentreprenøren «kontrer» ved å påberope seg at svaret er kommet for sent. Da må underentreprenøren «uten ugrunnet opphold» sende en melding til hovedentreprenøren om at avvisning av kravet eller kravets størrelse er mottatt for sent. «Kontrer» underentreprenøren i tide, skal tillegget – eventuelt tilleggets størrelse – anses som godkjent og legges til grunn i sluttoppgjøret som uomtvistet.
Dersom underentreprenøren ikke kontrer, har det ikke noen betydning om hovedentreprenøren protesterer for sent.
Alle endringer eller tillegg skal utføres som regningsarbeider, med mindre det finnes egnede enhetspriser. I en NS 8415-kontrakt vil enhetsprisene ofte være med i en postbeskrivelse. Dersom det ikke foreligger en egnet enhetspris, skal arbeidet utføres som regningsarbeider inntil det eventuelt er oppnådd enighet om tilleggets størrelse.
Ved regningsarbeider skal det alltid sendes inn time- og materiallister hver uke, slik at hovedentreprenøren skal ha mulighet til å føre løpende kontroll på hva som medgår av tid og materialer.
Har underentreprenøren sendt inn sine time- og materiallister hver uke, utløser det en svarplikt på 14 dager for hovedentreprenøren. Dersom hovedentreprenøren ikke har fremmet en protest mot de mottatte time- og materiallistene senest innen 14 dager, skal timelistene og materiallistene anses som godkjent. Aktuelle time- og materiallister skal da legges til grunn som omforente i et sluttoppgjør.
Regningsarbeider skal faktureres suksessivt en gang i måneden med 28 dagers forfall. Dersom hovedentreprenøren først protesterer på timeantallet eller størrelsen på medgåtte materialer ved forfall, kan underentreprenøren avvise protesten som for sent fremsatt. Da foreligger det en uomtvistet faktura.
For at underentreprenøren skal kunne påberope seg at hovedentreprenøren har protestert på time- eller materiallistene for sent, må underentreprenøren «kontre» på samme måte som ved varsel om tillegg. Har ikke underentreprenøren «kontret» på protesten mot antall timer og forbruk av materialer, har det ingen betydning at hovedentreprenøren har protestert for sent.
Plikten til å sende inn time- og materiallister gjelder også der hvor underentreprenøren har sendt inn en fastpris på endringen, så lenge fastprisen ikke er akseptert av hovedentreprenøren. Underentreprenøren bør derfor alltid sende inn time- og materiallister hver uke inntil det eventuelt er enighet om tilleggets størrelse.
Normalt skal underentreprenøren ferdigstille sine arbeider før hovedentreprenøren skal holde overtagelse med byggherre. Når underentreprenøren er ferdig med sine arbeider, er det underentreprenøren som selv har ansvaret for å innkalle til overtagelse med sin oppdragsgiver – hovedentreprenøren.
Dersom underentreprenøren ikke sørger for å få holdt en overtagelsesforretning – som i underentreprise kalles registreringsforretning – løper dagmulkten videre, selv om underentreprenøren uomtvistelig var ferdig i tide. NS-kontraktene er svært formelle, og selv om underentreprenøren kan dokumentere at han var ferdig i tide, fortsetter dagmulkten å løpe frem til hovedentreprenøren holder sin overtagelsesforretning med byggherre. Det er derfor helt uakseptabelt for underentreprenøren ikke å sørge for å innkalle til registreringsforretning.
En innkalling til registreringsforretning skal normalt skje med 14 dagers forutgående innkalling til hovedentreprenøren. I praksis er det imidlertid tilstrekkelig om partene blir enige om en dato for å holde en registreringsforretning. Har man en slik enighet, vil det ikke være nødvendig å foreta en formell innkalling med 14 dagers forutgående varsel.
Hovedentreprenøren plikter å forholde seg til den sluttoppstilling og den sluttfaktura som underentreprenøren har sendt. Han må da punkt for punkt forholde seg til de krav som er fremmet i sluttoppstillingen.
Fristen hovedentreprenøren har til å komme med sin innsigelse og eventuelle motkrav til underentreprenørens sluttoppstilling, er to måneder fra å ha mottatt korrekt sluttoppgjør. Denne fristen er absolutt, slik at innsigelser eller motkrav som ikke fremkommer innen denne fristen, kan underentreprenøren avvise.
Har hovedentreprenøren innsigelse til en konkret post i sluttoppgjøret fra underentreprenøren, må det fremgå om han har innsigelse til kravets berettigelse, til kravets størrelse eller begge deler. Om hovedentreprenøren avviser underentreprenørens krav på et tillegg uten å presisere at han også har innsigelse til kravets størrelse, er det bare om kravet er berettiget som er omtvistet. Kravets størrelse skal da anses som uomtvistet. Da er det bare om underentreprenøren har rett på tillegget som er omtvistet, men ikke beregningen av kravets størrelse.
De innsigelser hovedentreprenøren tidligere fremmet mot et tilleggskrav, må gjentas i sluttoppgjøret. Dersom hovedentreprenøren i sluttoppgjøret ikke gjentar de innsigelser han tidligere har fremmet mot et tillegg, skal underentreprenøren anse at hovedentreprenøren ikke lenger vil opprettholde sin tidligere fremmede innsigelse. Det er tilstrekkelig at hovedentreprenøren anfører at han viser til tidligere innsigelse til aktuelle krav.
Har hovedentreprenøren tidligere avvist et krav om tillegg med henvisning til at underentreprenøren har fremmet dette for sent, er denne anførselen fra hovedentreprenøren tapt om den ikke gjentas som innsigelse til sluttoppgjøret. Da skal varselet om tillegget anses som varslet i tide.
Det er ikke uvanlig at hovedentreprenøren fremmer erstatningskrav mot underentreprenøren for forhold som har medført merkostnader for hovedentreprenøren. Det kan være forsinket fremdrift fra underentreprenøren som har medført berettigede tilleggskrav fra andre underentreprenører.
Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at det er årsakssammenheng mellom underentreprenørens mulige forsinkede fremdrift og merkostnader hovedentreprenøren har fått som følge av dette. Blir underentreprenøren forsinket, er det eneste hovedentreprenøren kan kreve dagmulkt for oversittelse av en dagmulktsbelagt delfrist eller en dagmulktsbelagt sluttfrist.
Unntaket er dersom hovedentreprenøren kan påvise at de påløpte merkostnadene skyldes «grov uaktsomhet» fra underentreprenøren. Det er i så tilfelle hovedentreprenøren som må påvise at merkostnadene skyldes utvist grov uaktsomhet, og det skal mye til for at underentreprenørens opptreden kan anses som grovt uaktsom.
Ikke sjelden krever hovedentreprenøren utbedring av skade på underentreprenørens arbeider som foreligger før det er gjennomført en registrerings- eller overtagelsesforretning. Skader på underentreprenørens arbeider som ikke er påført av underentreprenøren selv, er i utgangspunktet hovedentreprenørens ansvar. Underentreprenøren plikter å utbedre slike skader, men underentreprenøren har rett til å få dekket kostnadene for dette som ekstraarbeider. Disse merkostnadene må hovedentreprenøren eventuelt kreve dekket av den som er skadeforvolder.
Unntaket er dersom skaden skyldes utvist uaktsomhet fra underentreprenøren. Skyldes skadene utvist uaktsomhet fra underentreprenøren, kan han likevel gjøres ansvarlig, men det er hovedentreprenøren som må påvise at det foreligger slik uaktsomhet fra underentreprenøren.
Krav om renter for betaling etter forfall kan fremmes etter at sluttoppgjør og sluttfaktura er sendt. Renter på tilleggs- eller avdragsfaktura som er betalt for sent, kan fremmes også etter at sluttoppgjøret er sendt.
Det samme gjelder krav om SLP. Her gjelder heller ikke preklusjonsreglene som ellers gjelder for sluttoppgjør.
I den grad det er avtalt at underentreprenøren har rett til SLP i utførelsesperioden, skal utgangspunktet for SLP være anbudsfristens utløp, eventuelt tidspunktet for når tilbudet ble gitt om det ikke foreligger en formell anbudsfrist, jf. NS 3405.
Deretter skal SLP faktureres for hver måned basert på utført arbeid i aktuelle måned. Noen fakturerer SLP i forbindelse med sluttoppgjøret. Det er full anledning til å fakturere SLP i forbindelse med sluttoppgjøret.
Dersom det er avtalt at underentreprenøren ikke har rett til SLP under kontraktsperioden frem til avtalt sluttdato, har underentreprenøren likevel rett til SLP for det som er utført etter avtalt ferdigstillelsesdato.
Skyldes forsinket gjennomføring av prosjektet hovedentreprenøren, har underentreprenøren rett til å få dekket 100 % av prisstigningen etter den opprinnelige avtalte sluttfrist, selv om underentreprenøren i utgangspunktet ikke har rett til SLP. Det gjelder da bare det som utføres etter den opprinnelige avtalte sluttfristen.
Dersom det er underentreprenøren som selv har vært forsinket, har han likevel rett til å få dekket SLP for det som utføres etter avtalt sluttfrist, men da bare for 50 % av det underentreprenøren ellers ville hatt krav på.
Oslo, 7. september 2026
Helge A. Tryti
Advokat
